Litt om INSTA

Forkortelsen INSTA står for INternordisk STAndardisering, og et slikt arbeid kan settes i gang når to eller flere nordiske land er enige om å utarbeide en felles standard. Pådrivere i dette nordiske arbeidet var først og fremst Danmark og Norge, med svenskene som et mindre aktivt medlem. Island var også interessert, og de var representert på to av de første møtene i 1998 med representanter fra den islandske sykehussektoren. De hoppet av tidlig av økonomiske grunner, og kom først med igjen i 2016. Finland var ikke interessert i arbeidet, og de kom først med ved revisjonen som ble gjennomført i 2009 - 2011.

Første utgave av INSTA 800 blir til – fra år1997 til år 2000

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg om INSTA's tilblivelse så startet det hele med et noe mislykket europeisk standardiseringsarbeid, som endte opp i en overordnet rammestandard for standardisering innen rengjøringskvalitet; EN 13549. Som følge av dette ble det i et nordisk møte i København i desember 1997 besluttet å be de nordiske standardiseringsorganisasjonene om å nedsette et INSTA-utvalg med mål å utarbeide en felles nordisk standard.

Nå som beslutningen var tatt var det bare å sette i gang med arbeidet. Vi hadde ikke tid til å vente på en formell beslutning hos de nordiske standardiseringsorganisasjonene om et INSTA-arbeid. Det tok faktisk ett år til beslutningen var på plass; i møtet 6 i desember 1998. Først da ble det formelt valgt leder og sekretær for arbeidet, henholdsvis Anne-Lise Schjønning fra ISS Danmark og Jan Stiiskjær fra den danske arbeidsgiverorganisasjonen Servicebranchens Arbejdsgiverforening (SBA). Og da var det meste av arbeidet faktisk ferdig!

I tiden fram til dette møtet var det avholdt flere møter og seminarer rundt i de nordiske landene. Grunnen til at det tok så lang tid å få formalisert arbeidet kan man jo bare spekulere i, men jeg ser av mine papirer at Norges Byggstandardiseringsråd (NBR, nå en del av Standard Norge) formelt søkte om å få sette i gang arbeidet i juli 1998, det vil si mer enn et halvt år etter at henstillingen var sendt. Jeg vil tro at årsaken var at man ikke hadde noe særlig tro på et standardiseringsarbeid innen renhold. Så feil kan man ta!

Utprøving av standardens "hjerte"

Det første nordiske arbeidsmøtet hadde vi faktisk i Napoli, i tilknytning til det europeiske standardiseringsmøtet den 4. februar 1998. Utgangspunktet var hele tiden det danske arbeidet og deres forslag til standard, og de første møtene ble organisert av SBA. Det ble jobbet mye med detaljene i standarden, og spesielt hjertet i standarden, tabell 4 (tabell 3 i ny utgave), som angir tillatt mengde av urenheter for de forskjellige kvalitetsnivåene var gjenstand for grundige utprøvinger og påfølgende tilpasninger. Høsten 1998 var vi kommet så langt at vi fant det på tide å foreta en større utprøving av standarden.

Det ble satt ned en arbeidsgruppe som skulle delta på utprøvinger i Danmark, Sverige og Norge. Vi reiste til København hvor vi foretok kvalitetskontroller i Dansk Standards lokaler samt en teknisk skole. Så gikk turen til Malmø hvor vi foretok kvalitetskontroller i kontorlokaler. Og til slutt foretok vi kontroller i Norge; på Finstad skole i Lørenskog og i ISS sine kontorlokaler i Oslo. Utprøvingen avdekket at standarden var for komplisert. I og med at vi vurderte 4 smusstyper på 4 overflatekategorier, som igjen (med unntak av himling) ble delt opp i 2 (lett tilgjengelige og vanskelig tilgjengelige overflater), så fikk vi ikke mindre enn 28 kvalitetsfaktorer å forholde oss til i hvert rom som ble kontrollert!

Løsningen ble da å slå sammen smusstypene støv, flekker og avfall og løst smuss, og tilpasse systemet til dette. Det medførte at antallet kvalitetsfaktorer ble redusert til 14; 2 smussgrupper på 4 overflatekategorier hvorav 3 vurderes både på lett og vanskelig tilgjengelige steder. Det mente arbeidsgruppen var overkommelig, og forslaget ble lagt fram for den nordiske komiteen på møtet i desember 1998. Det ble da besluttet å sende forslaget til speilkomiteene i de forskjellige landene. Forslaget ble akseptert, og i et møte i Stockholm den 18. februar 1999 var det enighet om at forslaget var klart for oversettelse til svensk og norsk, og deretter høring i de nordiske landene.

Ildsjelene bak første versjon

Totalt ble det avholdt 8 nordiske møter i perioden desember 1997 til november 1999. Til å begynne med deltok kun noen få ildsjeler på møtene (5-6 personer), men det ble snart større interesse for arbeidet og vi møttes gjerne 15 til 20 personer. Norge var godt representert, og følgende personer var mer eller mindre faste representanter på de nordiske møtene:

• Anne Jensen, SBL (nå NHO Service og Handel)
• Inger Dahl, Teknologisk Institutt
• Guri Paulsen, LO Stat
• Tormod Jarsve, Norsk Kommuneforbund (nå Fagforbundet)
• Kjell Ivar Bakkmoen, Norges Byggstandardiseringsråd (nå Standard Norge)
• Steinar K. Nilsen, SINTEF

Parallelt med de nordiske møtene ble det avholdt møter i den norske speilkomiteen, hvor detaljer i standarden ble diskutert. Til sammen ble 11 møter avholdt, og diskusjonene gikk friskt. Størst problemer voldte beslutningen om å slå sammen smusstypene. Det var frykt for at dette ville føre til at viktige detaljer som kunne være av betydning for å avdekke feil og mangler ved en renholdsleveranse kunne gå tapt, og at renhold som faktisk ikke var hygienisk godt nok kunne bli akseptert.

Standarden var jo bygget opp slik at 1 smussforekomst kunne aksepteres også på det høyeste kvalitetsnivået; nivå 5. Representanter fra offentlig sektor var spesielt opptatt av dette, og det medførte at standarden ikke ble akseptert av disse ved først gangs høring. Det ble da foreslått å innføre muligheten til å stille tilleggskrav i standarden. Dette kunne offentlig sektor akseptere, men det gjensto å få dette godkjent på nordisk nivå. Vi fikk heldigvis gjennomslag for vårt forslag på møtet for gjennomgang av høringskommentarer i november 1999. Etter ny diskusjon i de respektive landenes speilkomiteer ble standarden formelt godkjent av de enkelte lands komiteer. For vårt vedkommende skjedde dette den 26. mai 2000. Og den 1. oktober samme år ble første versjon av NS-INSTA 800 "Rengjøringskvalitet – Målesystem for vurdering av rengjøringskvalitet" utgitt i Norge.