Vi har allerede snakket om hva smarte bygg er – men hva består et smart bygg av? Og hva er det som gjør det smart i en større sammenheng?
Bygget
Et bygg er som sagt et komplekst system, selv om det i utgangspunktet virker tilforlatelig. I prosjekteringen bestemmes mye av hva bygget skal bestå av og dette er avhengig av formålet med bygget. En enebolig eller leilighet skal dekke våre egne behov med kjøkken, bad, soverom og stue etc tilpasset våre private ønsker.
Et forretningsbygg skal ha kontorplasser, fellesområder, tekniske anlegg og sikkerhet som passer for mange forskjellige brukere og brukergrupper – og må være tilsvarende fleksibelt å styre. Et sykehus igjen skal dekke svært spesialiserte funksjoner både mht areal, teknikk og personell med strenge krav til presisjon i kritiske situasjoner. Dette stiller store krav til «det smarte innholdet» i ethvert bygg, selv om de grunnleggende strukturene er de samme.
Et fellestrekk er også at byggene i dag ikke bare skal være «smarte bygg» i seg selv men også i et samfunns-perspektiv. Vi skal ikke bare ha smarte bygg men de smarte byggene skal være en del av smarte byer og samfunn. Dette stiller helt spesielle krav til byggenes utforming og systemer!
Primitive bygg
De første bygningene som ble konstruert var primitive skjul laget av steiner, trestokker, dyreskinn og andre naturlige materialer. De ligner absolutt ikke på moderne strukturer av stål og glass men disse tidlige strukturene hadde samme formål – komfortable og formålstjenlige rom for menneskene inni.
Dagens bygg
Bygninger i dag er komplekse sammenhenger av strukturer, systemer og teknologi. Over tid har hver av komponentene blitt utviklet og forbedret, slik at moderne bygningseiere selv kan velge belysning, sikkerhet, oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg ut fra behov og «skreddersy» dette til brukerens behov.
Men bygningseiere i dag begynner å se ut over de fire veggene i bygget og vurdere virkningen av bygningen på eksterne miljøet – el-nettet, samfunnet rundt og det globale miljøet. For å møte disse målene er det ikke nok for en bygning bare å inneholde systemene som gir areal, komfort, teknologi og sikkerhet. Fremtidens bygninger må koble de ulike delene på en integrert, dynamisk og funksjonell måte. Dette er visjonen om en bygning som sømløst oppfyller sitt oppdrag – formålet – samtidig som arealbruken optimaliseres, energikostnaden reduseres, støtter et robust strømnett og reduserer miljøpåvirkningen.
Smarte bygg som tjenesteyter
På det mest fundamentale nivået lever smarte bygg nyttige tjenester som gjør brukerne produktive – for eksempel belysning, termisk komfort, luftkvalitet, fysisk sikkerhet, sanitære behov og andre tjenester til lavest omkostning og miljøpåvirkning over bygningens livssyklus. Å nå denne visjonen om smarte bygg krever å legge til intelligens fra begynnelsen av designfasen, eventuelt i rehabiliteringen av bygget, videre gjennom hele byggets levetid til slutten av bygningens bruk.
Smarte bygg bruker informasjonsteknologi i driften for å koble sammen en rekke systemer som vanligvis opererer uavhengig, slik at disse systemene kan dele og utveksle informasjon for å optimalisere total ytelse i bygget. Smarte bygg optimaliserer egen drift men må samtidig være koblet til og reagere på det smarte strømnettet, samhandle med bygningsdrift, tjenesteytere og brukere for å gi dem nye muligheter for samhandling og utvikling.
Med ny teknologi kan den smarte bygningen koble selve bygningsstrukturen til funksjonene den skal oppfylle:
- Bygningsinformasjonssystemer – BIM
- Koble mennesker og teknologi
- Økonomi
- Globale miljøet
- Smart strømnett (Smart Grid)
- En mer intelligent fremtid
Koble til bygningssystemer
Moderne bygninger inneholder komplekse mekaniske anlegg, sofistikerte kontrollsystemer og en rekke funksjoner for å forbedre sikkerheten, komforten og produktiviteten til beboerne. Mange av disse systemene involverer maskin-til-maskin-kommunikasjon, men fordi dataene er av generell karakter og kommunikasjonsprotokollene har vært proprietære har denne informasjonen vært vanskelig tilgjengelig.
Et smart bygg vil kreve integrasjon mellom alt av utstyr og alle systemer i en bygning. Et eksempel er optimalisering av kjøleanlegget som kan øke effektiviteten av luftkjølingen ved å inkludere utendørs værdata og informasjon om bruksbelastning eller belegg i bygget. Et annet eksempel er å bruke data fra sikkerhetssystemet eller bevegelsessensorer til å slå av lys og redusere kjøling når brukerne ikke er til stede.
Bevegelsen mot interoperabilitet – at anlegg, enheter og systemer i en bygning krever samarbeid mellom mange forskjellige parter, hvor mange fra tidligere er konkurrenter. Til tross for utfordringen har frivillig samarbeid de siste to tiårene ført til utvikling av åpne kommunikasjonsstandarder som gjør det mulig for flere produsenter og entreprenører å bidra til en mer funksjonell helhet.
Resultatet er en bygning hvor energi – både produksjon og konsum – belysning, klimaanlegg, sikkerhet og andre systemer overfører data fritt mellom hverandre eller via en felles database. Dette muliggjør høyere effektivitet, bedre sikkerhet og komfort til en lavere kostnad for driften av hele anlegget.
Etter hvert som smarte bygg utvikler seg, vil deling av informasjon mellom systemer og komponenter gi en plattformen for innovasjon og fremtidige applikasjoner gir bedre komfort, bedre sikkerhet og bedre ytelse til en lavere pris, med lavere energiforbruk og med betydelig mindre miljøpåvirkning.
En ekte smart bygning!
Foto: Hovedbilde, bloggbilde 2, bloggbilde 3, bloggbilde 4
Alle bilder er hentet fra Unsplash.com
