Et passivhus er en betegnelse på en bygning som har et lavt energiforbruk sammenlignet med vanlige hus og bygninger. Konseptet innebærer at bygget holder mye lengre på varmen som produseres i bygget. På den måten kan behovet for energi til oppvarming reduseres med opptil 75% i forhold til tradisjonelle bygninger. Det er strenge krav til isoleringsgrad i vegger, tak, gulv, vinduer og dører (u-verdi).
Konseptet kjennetegnes også av redusering av luftlekasjer, minimering av kuldebroer, ekstra ventilerte vinduer og dører, samt at energibehovet i størst mulig grad skal dekkes ved lokalt produsert fornybar energi som for eksempel solvarme og biobrensel. For eksempel utnytter passivhusene solvarme ved å plassere mest mulig av vindusarealet mot syd. Konseptet har samtidig et sterkt fokus på isolering, tetthet og en fuktsikker byggeprosess. Husene kjennetegnes derfor som miljøvennlige bygg av høy kvalitet, med lavt energibehov og et godt inneklima.
Opprinnelse og utbredelse
Konseptet stammer opprinnelig fra Tyskland hvor det ble introdusert på markedet av det tyske passivhusinstituttet i Darmstadt. Senere har passivhus fått stor utbredelse også i andre land i Europa. Ca 40 000 passivhus er pr i dag oppført rundt om i verden. Pr 2017 er det kun Norge som har utviklet en egen standard for dette; NS3700 Kriterier for passivhus og lavenerigbygninger.
Meninger om passivhus
Husene har likevel blitt et fenomen som vekker både positive og negative assosiasjoner blant folk. Tilhengere av passivhus trekker frem god arkitektur, uttrykk og funksjonalitet, høy komfort, god tilgang på dagslys, samt enkle å drifte og vedlikeholde. De sier også at husene er miljøvennlige, energieffektive og økonomiske. Samtidig kritiserer motstanderne av passivhus akkurat de samme faktorene. Herunder at det stygge, upraktiske, for liten tilgang på dagslys og utfordringer knyttet til inneklima, samt overtemperatur om sommeren.
I min masteroppgave har jeg sett nærmere på nettopp dette, og foretatt en undersøkelse om brukertilfredsheten blant beboere i passivhus. Hva jeg fant ut kan jeg utdype nærmere i et senere blogginnlegg.
Fotograf: Knut-André Bjørnstad
