Aller først: hva er et smart bygg?
”Smarte bygg” er et relativt nytt begrep men absolutt ikke nytt som fenomen. Et smart bygg har løsninger som får bygget til å fungere bedre for eierne, brukerne og omgivelsene, gjennom forbedring og gjerne automasjon av prosessene knyttet til bygget.
På mange måter kan man si at den første smarte bygg-løsningen var vann og avløp, for ikke å snakke om elektrisitet. Når dette kom, først som ”teknologi” og siden som ”løsning” i bygg var dette de tidligste eksemplene på smarte bygg. Det forenklet, overtok eller automatiserte tidligere manuelle prosesser. Dette frigjorde dermed ressurser til å utføre andre oppgaver i bygget eller å spare penger. Andre eksempler er varme, ventilasjon og avkjøling, heiser og adgangskontroll. Dette er løsninger som har forenklet mange prosesser i bygget, men som fortsatt kan gjøres enda smartere!
Bygget
Et bygg er et komplekst system. Et bygg består av alt fra bygningsmaterialer, bygningsdeler og enkeltkomponenter. Dette kan være dører, vinduer, låser, lysarmatur og vvs til dagens høyteknologiske styringssystemer med kunstig intelligens. Ny teknologi og avanserte systemer er gjerne med i prosjekteringen av nye bygg. Siden det aller meste av bygningsmasse allerede finnes er det største behovet for ny teknologi knyttet til eksisterende bygninger. 70% av bygningene vi har om 30 år finnes allerede i dag. Det er en stor oppgave å gjøre eksisterende bygg smarte!
70% av bygningene vi har om 30 år finnes allerede i dag. Det er en stor oppgave å gjøre eksisterende bygg smarte!
Byggets hensikt
Bygg har en hensikt. Planlegging, prosjektering, utforming, materialvalg og systemer er tilpasset byggets formål og bruk, enten det er et skolebygg, forretningsbygg, en fabrikk eller en bolig. Det er naturligvis viktig at bygget fungerer optimalt i forhold til formålet slik at brukerne opplever bygget som praktisk og at bygget yter god kvalitet på sin del av ”sluttproduktet”. Et undervisningsbygg med dårlig eller manglende inneklimakvalitet vil for eksempel gi dårlige læringsresultater for alle sluttbrukerne. En fabrikk uten gode løsninger for logistikk vil gi en lite effektiv produksjon.
Informasjon om bygget, byggets formål, bruk og systemer må dokumenteres og lagres og er tilgjengelig for eiere, driftere og brukere av bygget. Denne informasjonen lagres ofte i tabeller eller i tegninger – eller i en digital modell av bygget, en såkalt BIM. En BIM lages gjerne allerede i prosjekteringsfasen av bygget og inneholder viktig informasjon. Dersom den er riktig utført så kan informasjonen fra alle fag både slik det var planlagt og slik det ble gjennomført og levert. En BIM gir eierne og brukerne av bygget tilgang til store mengder data. Dette sammen med tilhørende dokumentasjon om hvordan bygget skal driftes og vedlikeholdes samlet på ett og samme sted. BIM blir et viktig element i View Smarte Bygg i fremtiden noe vi også skal vi snakke mer om siden.
Du må vite tilstanden på bygget for å gjøre riktige endringer til riktig tid.
Tilstanden
For at du skal vite hva som må utføres av forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsoppgaver i bygget må du vite noe om tilstanden på bygget. Hva fungerer bra, hva fungerer dårlig, hvordan er ytelsen på tekniske anlegg og hvordan oppfører for eksempel varme og ventilasjon seg? Dette må du vite for å kunne prioritere oppgaver, hva slags kompetanse som kreves, når det er behov for ressurser og hvor mye arbeidet koster i timer og reservedeler.
Det er mange måter å registrere tilstand på. Det vanligste er å observere tilstanden på en kontrollrunde og visuelt observere hvordan det fungerer. Det kan gjøres ved hjelp av et skjema hvor tiltak registreres dersom det er behov for å gjøre noe. Du tar eventuelt et bilde som dokumentasjon som følger saken dersom noe spesielt har skjedd eller som grunnlag for bestilling av deler eller erstatningsvarer.
Det er også vanlig å bare følge en på forhånd oppsatt vedlikeholdsplan, gjerne anbefalt av leverandøren av utstyret. Eller bare vente til noe går i stykker.
Sensorikk gir oss måledata
I moderne bygg eller ved hjelp av ny mobil teknologi kan sensorer gi måledata for forskjellige parametre. Dette kan for eksempel være temperatur, CO2-nivå, luftfuktighet eller radon. Dette gir en indikasjon på tilstanden i rommet eller bygningen og ut fra målingene bestemmes det om tilstanden er god eller dårlig og om det er et avvik som må følges opp. Sensordata er en viktig del av View Smarte Bygg. Vi skal snakke mer om sensorer og hva vi kan gjøre med dem i en senere blogg.
Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling
For at et bygg skal fungere optimalt og ha lengst mulig levetid kreves kontinuerlig forvaltning, drift og vedlikehold av bygget.
For at et bygg skal fungere optimalt og ha lengst mulig levetid kreves kontinuerlig forvaltning, drift og vedlikehold av bygget. Jo mer spesialisert eller komplisert et bygg er desto større krav stilles til kunnskap om bygget! Hvordan det er konstruert og de tekniske systemene i bygget. Det kreves kompetanse på hvordan bygningen og systemene skal brukes og vedlikeholdes. Dette for at driften av bygget skal være i henhold til formålet og så effektiv som mulig.
Til dette kreves et godt og strukturert system som både inneholder informasjon om bygget. Hva skal driftes og vedlikeholdes? Når og hvordan det skal gjøres og hvilke ressurser og kompetanse som kreves. Det kalles et FDVU- eller FM-system.
Hva kan skje når vi setter dette i sammenheng?
Vi har et bygg, vi har informasjon om hva som finnes i bygget, gjerne i en BIM, og bygget har en tilstand. Da har vi alt vi trenger for å utføre hensiktsmessig forvaltning, drift og vedlikehold av dette bygget.
Et komplett Facility Management-system er første skritt på veien til et virkelig ”smart bygg”. Uten et godt Facility Management-system har du ikke oversikt over behov, tiltak eller utførte oppgaver og bygget mister sin ”hukommelse” – bygget er mindre ”smart” uten.
