I vår bloggtrilogi om riktig bruk av et energi- og miljøoppfølgingssystem har vi hittil tatt for oss hvordan byggdrifteren og eiendomssjefen bruker en EMOS mest mulig effektivt med hensyn til feilsøking og optimalisering av driften.
Vi er nå kommet til tredje og siste del, og tiden er inne for å gjøre et aldri så lite frempek. En titt inn i krystallkulen, om du vil. Hvordan kommer vi til å bruke en EMOS om fem års tid?
Fra skallebasen til databasen
Året er 2025. Byggdrifteren kommer inn i bygget sitt om morgenen. Han går inn på mobilen og får der en oversikt som viser statusen på bygget, i et oversiktlig dashboard. Mange av feilene som har oppstått det siste døgnet, har energi- og miljøoppfølgingssystemet sendt til byggets styringssystemer, og endringene er allerede innført.
I tillegg har EMOS-en analysert ting som har oppstått, og laget to arbeidsordre som ligger på arbeidslisten til byggdrifteren. Jobben er flyttet fra hans vurdering til at det ligger noe databasert i bunn, som gjør noen beslutninger og gir noen anbefalinger til tiltak, med hensyn til både det automatiske i bygget og arbeidsordrer på det man bør sjekke manuelt.
Videre vil man fra appen kunne klikke seg nedover og se hva de manuelle tingene er, på samme måte som byggdrifteren gjorde på PC-skjermen i 2020. Slik har vi fått flyttet hovedvekten av vurderingene fra “skallebasen” til databasen. Når antallet målere og måleverdier øker, kommer skallebasen til kort. Det blir for vanskelig å holde oversikt. Og da er det hensiktsmessig at databasen tar over en del av jobben.
80–90 % av det som man i dag finner ut av ved å kikke på EMOS-en, kan kanskje løses automatisk. Og så er det noe man må gå og sjekke manuelt. Men det at gatevarmen står på i juli, skal man ikke trenge å sjekke manuelt – det må systemet selv skjønne er feil. Man har både kalender og termometer med temperatur ...
Hvis det ikke er automatisk styring på det, kan det gå som arbeidsordre til vaktmesteren: Gå og skru av gatevarmen!
Les også:
Byggdrifter: Slik bruker du et energi- og miljøoppfølgingssystem
Eiendomssjef: Slik bruker du et energi- og miljøoppfølgingssystem
Bedre integrasjon mot øvrig programvare
I 2020 var gjerne energi- og miljøoppfølgingssystemer noe som “levde sitt eget liv” på siden av alt. EMOS-bransjen stod overfor det faktum at kunder ikke ville ha flere standalone arbeidsoppgaveløsninger; de ville ha alt på ett sted.
I 2025 er denne utfordringen løst. I EMOS-en finner man enkelt informasjon om andre aktiviteter på bygget som noen har arbeidsordre på. Dermed får du oversikt over hele bygget, fra én og samme side.
2025-utgaven av EMOS er ikke lenger en ren energi- og miljøoppfølgingsløsning med liten grad av integrasjoner mot øvrige arbeidsoppgaveløsninger og -systemer ut over målerverdiinnsamling. Den har nå smeltet sammen med de andre driftsløsningene på bygget i større grad enn i 2020.
EMOS i 2025: Innsikt fremfor innsyn
Effektiv energi- og miljøledelse forutsetter at vi klarer å gjøre et hav av data om til innsikt som grunnlag for strategiske driftstiltak og tekniske forbedringer.
Fra kun å samle inn og presentere data, slik tilfellet var med EMOS-løsninger i 2020, kan en god EMOS-løsning i dag bruke disse dataene til å skape innsikt, slik at man basert på løsningen genererer konkrete handlinger, enten direkte i automasjonssystemene, eller som konkrete arbeidsordrer på mobiltelefonen til drifter.
I 2025 gir energi- og miljøoppfølging deg innsikt fra data fremfor å gi deg innsyn i data.
Les om mulighetene med fremtidens energi- og miljøoppfølgingssystemer, i vår e-bok:
