I dag er det stort sett klokka som legger føringene for energiinnstillingene i næringsbygg. Valgene er basert på antagelser og gjetninger om når det er behov for at de ulike funksjonene er aktive. Dette kan føre til at energiforbruket er unødvendig høyt. Men det finnes bedre løsninger.
Fremtidens løsninger ligger i å ha bedre kontroll og oversikt, å ha systemer som sørger for forutsigbarhet og fleksibilitet til å tilpasse seg de til enhver tid eksisterende forhold og variabler.
Dagens løsninger for energisparing
La oss bruke ventilasjonsanlegget som eksempel. I et tradisjonelt kontorbygg er innstillingene, utover antagelsene om når folk flest er på plass i bygget, gjerne tilpasset årstiden. Kanskje slår ventilasjonsanlegget seg på klokka 06, slik at det er frisk, sirkulert luft i lokalene når de fleste kommer på jobb rundt 08. Om sommeren kjører man ut kald luft, mens man på vinteren starter anlegget tidligere og med en høyere lufttemperatur. Ventilasjonsanlegget styres etter klokka og kalenderen.
Dette er ikke effektivt og miljøvennlig.
Reduser ditt miljøavtrykk og optimaliser ditt energiforbruk
En slik tilnærming til energibruk i bygget tar nemlig ikke hensyn til de to klart viktigste faktorene for effektiv energibruk: Hvilket tidspunkt folk faktisk kommer på jobb, og hvor mange som er på jobb. I en situasjon som under koronapandemien vil en slik autoinnstilling gjøre at bygget virkelig fyrer for kråkene. Et ventilasjonsanlegg som står og går som vanlig, mens det i realiteten befinner seg under en tiendedel så mange ansatte som normalt, gjør at man går glipp av store energibesparelser.
Ett skritt videre fra klokkestyrt praksis
Dagens moderne bygg bedriver folketelling, i form av å registrere ankomst ved hjelp av nøkkelkort eller mobiltelefon. Man har full kontroll på når folk kommer på jobb, og hvor mange som er på kontoret. Med en slik oversikt vil ventilasjonsanlegget kunne tilpasse seg den faktiske bruken av bygget.
Eksempelvis heter det seg at arbeidstiden er fra 08 til 16. Med kjernetid som begynner først klokka 09, viser det seg at 70 prosent av de ansatte dukker opp først i minuttene like før det. Denne informasjonen kan og bør brukes til å justere innstillingene i ventilasjonsanlegget. Moderne bygg baserer med andre ord energibruken sin på data og ikke gjetning.
Fem gode grunner til automatisk innsamling av energidata
Prognosene man lager basert på disse målingene, kan brukes til å effektivisere utallige funksjoner i bygget. Et eksempel er kantinedriften, som kan redusere matsvinn og energiforbruk ved å vite at det bare er 70 mennesker på jobb en dag, sammenlignet med gjennomsnittet på 300. Slik blir denne løsningen også et tiltak i retning av økt bærekraft og mer miljøvennlig drift. Dette er viktige og riktige skritt i retning av en mer energieffektiv fremtid for næringsbygg, og i praksis er disse tiltakene en aktiv form for energisparing.
På vei inn i fremtiden med EMOS
Enda mer fremoverlente er de som drifter bygg med mer avanserte styringssystemer. Da kan systemet sende varsler eller alarmer til byggforvalteren hver gang det oppdager et avvik. Dette kan være alt fra mindre ting som en økning i temperatur i kontorlokalet på en grad eller to til helt akutte oppdagelser som vannlekkasje eller røykutvikling.
En byggforvalter som ligger foran i løypa, benytter allerede et energi- og miljøoppfølgingssystem (EMOS). Det er dette som er fremtiden, også innen energisparing. Datagrunnlaget man trenger for å kunne effektivisere energibruken, er altfor omfattende til at det kan samles inn manuelt. I et velfungerende energi- og miljøoppfølgingssystem kan man ved hjelp av sensorikk og IoT (tingenes internett) ha energimålere på alt man ønsker å måle. Skyløsninger sørger for å samle dataene og presentere dem i en app eller på en leselig plattform, hvor det vil komme frem hva slags justeringer de ulike funksjonene i bygget trenger for å prestere optimalt etter de reelle forholdene.
Et smart EMOS kan også gi konkrete beskjeder basert på tolkninger av registrerte data. Instruksene fra systemet kommer også med forklaring på hvorfor systemet anbefaler denne handlingen. Når man stoler på systemet og ser at det fungerer i praksis, kan man også velge å la systemet sende styringssignal direkte til anlegget.
Er dette en del av “robotenes overtagelse”?
Svaret er nei. De fleste byggforvaltere i dag har en betydelig bygningsportefølje å følge opp, og å utføre en effektivisering av denne jobben manuelt er omtrent ikke mulig. Fremtidens EMOS vil kunne ta over en del av de oppgavene du som byggforvalter har i dag, men det vil på ingen måte gjøre manuell, menneskelig arbeidskraft overflødig.
Det er fremdeles mange oppgaver som ikke kan utføres av et digitalt system. Med mennesker i bygget betyr det at noen kan trekke ut et støpsel, låse seg inne, tette vasken og lignende, og da vil vi alltid trenge andre mennesker til å bistå. Mange av de hendelsene eller avvikene systemet varsler om, er ting du må følge opp eller utføre manuelt vedlikehold på.
Komponentene i energi- og miljøoppfølgingssystemet blir som en del av teamet som sammen jobber for en mest mulig effektiv drift av porteføljen, og energisparing er en sentral del av dette. Appen som serverer deg den totale oversikten på skjerm, vil tilgjengeliggjøre kompleks innsikt og gjøre arbeidshverdagen mer overkommelig.
